Tematur om Bodøs historie med Norsk2

På første samling fikk vi studentene en unik anledning til å bli bedre kjent både med Bodøs dramatiske historie og deler av den fantastiske naturen som omkranser de store Rønvik jordene. En lokal historiker møtte oss foran Bodø leir, og startet med å fortelle hvor viktig mai- måned har vært for de historiske begivenhetene som har vært med på å forme Bodø til den byen den er  i dag.

Videre gikk vi mot Tjenndalen hvor vi fikk se på ruinene av en fangeleir fra krigen som ligger ved en stor traforstasjon hvor min pappa jobbet mye med vedlikehold hos E-verket (nå Bodø Energi). Selvom jeg er født og oppvokst i maskinisten med mange turer rundt Bodinleir, har jeg aldri vært kjent med denne fangeleiren.

Håndskrift i norsk

I min praksis i studieår 2 fikk vi studentene i oppgave å gjennomføre prosessorientert skriving med elevene på 3.trinn. Etter å ha gjennomgått ulike strategier for å komme igang med skrivingen med elevene (som for eksempel et tankekart, og " fisken" med en god innledning, hoveddel og slutt), startet elevene med skrivingen hvor tema var "hobby".
En av guttene, som var kjent for å være endel ukonsentrert , ville ikke skrive. Det virket som han hadde visse vansker med håndskriften, men var full av ideer om hva han kunne skrive. Det ble tre setninger, så gav han opp.
Dagen etter fortsatte vi med skrivingen, og gutten satt bare å så i luften eller forstyrret de bak seg. Jeg satte meg med han og snakket om hva han hadde gjort i det siste, om det var noe spesielt som hadde skjedd som han kunne skrive om. Deretter foreslo jeg at hvis han fikk skrive rett i Word, at han da måtte skrive minst en halv side. Eleven lyste opp og motivasjonen var tydelig på plass.
Da jeg etter en stund kikket på det han hadde skrevet, var en hel side fylt med en svært god historie. Da ringte klokka, men gutten ville fortsette å skrive!
Moro å se hvordan gutten endret sin motivasjon på flekken, da han kunne få fortalt sin historie uten å hemmes av skrivingen.

Jeg mener at håndskriften helt klart har sin viktige plass i norsken, men at man bør bruke skjønn for hva som er hensiktsmessig i forhold til oppgavelyden. Her var jo målet å lage en god og hel historie med bruk av ulike strategier. Hva mener dere er dette?

Turorientering 2012

Fantastisk dag i Bodømarka, og "skattejakt" etter poster! Litt strabasiøst skal det være, men absolutt verdt det. Anbefales til små og store! Her er en plakat som illustrerer litt av turens høydepunkter...

Nynorsk i skolen

Eg har bitt meg merke i at dei siste åra, og spesielt denne hausten har debatten om nynorskens plass i skulen blussa opp att. Det månge spør seg er om nynorsk er nødvendig i dagens skule, eller om det bør vere eit valfag på lik linje med andre språk som spansk, tysk og fransk.
 Kor viktig er nynorsken for eleveane i dagens skule?

 Eg vil påstå at nynorsken har ein særskilt plass i den norske språkopplæringa, og gjev elevane eit breiare grunnlag for å forstå vårt eiga språk og opphav til korleis dialektar blir ivareteken og verdsette. Eg har ei forståing for at månge elevar i dagen skule kan føle at nynorsken er utan meining, og ikkje har noe for seg å læra. Dog desse argumenta, er nynorsken ein del av vår felles norske arv, og bør i framtida beholde sin plass i skulen. Som noko elevane må bryne seg på, men som på sikt gjer dei ein breiare plattform å jobbe vidare med når det kjem til å ha innsikta i vår felles historie og kulturarv.

Nettvett må begynne både i skolen og i hjemmet

Etter å ha fulgt med i nyhetene det siste året, får jeg et inntrykk av at mange unge har et behov for å uttrykke seg på sosiale media, og legge ut, til tider, svært avslørende bilder av seg selv. Trenden har eksplodert de siste årene. Dette gjelder hovedsaklig større barn, som for det meste er i tennårene, men å starte tidlig med å bevisstgjøre elevene gjennom undervisningen om konsekvensene av å legge ut bilder eller skrive om andre som er av negativ karakter, kan få uante konsekvenser senere i livet både for sender og eventuelle mottakere. Dette gjelder tema som mobbing, betroelser av ulik karakter, rykter og sladder.
 Å lære elevene å være seg bevisste at det man gjør på nettet og i ulike sosiale medier, må en også stå inne for resten av livet.

 Jeg frykter en framtid hvor mange unge får sine liv fulle av problemer grunnet dårlig kritisk sans til sine publiseringer, kommentarer og andre ytringer. Lærerne og skoleledere har store utfordringer foran seg i årene som kommer, og trenger mye kompetanse om sosiale medier og elevenes miljø og påvirkning på fritiden, for å gi elevene den kunnskapen og forståelsen de trenger for å unngå "å feile" på nettet.  Her må også foreldre se sitt ansvar, og gjøre jobben på hjemmebane, med å være til stede for barna sine å følge med på hva de foretar seg på nettet. Kanskje bør også foreldrene sette seg på skolebenken, og tilegne seg mer kunnskap om sosiale medier og barn/ ungdoms bruk av disse?
 Å lære barna våre tidlig om å ha gode holdninger og moral like mye på nettet som ellers i livet, og det å utvikle de rette "filtrene" for å se hva som er rett og gal bruk av nettet, tror jeg kan være en god plattform for riktid nettvett blant unge i framtiden.

 Gode nettsider som kan hjelpe både i undervisningen og i hjemmet er for eksempel nettvett.no.

Min første blogg!

Dette er en ny og spennende måte å kommunisere og fortelle om mine opplevelser og ny kunnskap jeg får på lærerutdanningen.